Jusprofessor om endringer i WHO: – Manglende åpenhet og debatt setter demokratiet i fare.

Hemalipodden

– Norge kan argumentere for åpenhet om forslagene til endringer i IHR, og bare da kan vi få en demokratisk debatt, mener professor Morten Walløe Tvedt. Hør ham i Hemalipodden.
Så du NRKs Debatten torsdag 19.10.? Temaet var de prosesser som nå pågår i WHO, og Morten Walløe Tvedt viste til at hemmeligholdet om forhandlingene er uvanlig i FN-forhandlinger.

– Forutsetning for et fungerende demokrati, er at folket får innsyn i endringsforslagene før de vedtas, sier professor Tvedt.

Fra ulike medlemsland har det kommet 300 forslag til endringer i IHR. Endringene kan få omfattende konsekvenser. I over ett år har professoren jobbet med temaet, han har også forsket på andre internasjonale forhandlinger ved Fridtjof Nansens Institutt siden 2002.
Her kan du se publikasjoner som Tvedt har forfattet eller bidratt til.

Hør professor Tvedt i Hemalipodden om:

• Deler av norsk suverenitet kan anses som allerede overgitt til WHO med artikkel 55 og 59 i IHR, Den internasjonale helsereguleringen.
  – Dersom Kjerkol ikke anser de nye endringene som ytterligere overføring av suverenitet, er det tvilsomt om endringene i IHR vil bli debattert i Stortinget.
• Det er en større grad av hemmelighold for IHR enn det som er vanlig for internasjonale forhandlinger.
• – Juridisk språk og omfang av forslag gjør det vanskelig å forutse konsekvensene av alle forslagene sett i sammenheng. For eksempel står det jo ikke «myndighetsoverføring» med rene ord i noen av forslagene.
• Blandingen av komplisert jus og medisin kompliserer også bildet.
• Enkeltforslagene i IHR kan se lite kontroversielle ut; for å se helheten i hva forslagene innebærer, må alle forslagene ses i sammenheng. Fare er at landenes delegasjoner forhandler artikkel for artikkel og dermed kan miste oversikten over helheten i forslagene til endring.
• Forslagene styrker landenes forpliktelse til å gjennomføre tiltak «without delay», altså at anbefalingene må gjennomføres omgående eller umiddelbart (IHR artikkel 42).
  – Selv om WHO kaller det «anbefaling», åpner forslagene for at helheten i IHR gjør «anbefalingene» mer bindende.
• Prinsippene om at alt som WHO og landene vedtar skal være i tråd med menneskerettigheter, verdighet og personlig frihet er foreslått fjernet.
• Det betyr at WHOs generaldirektør i mindre grad vil måtte vurdere om tiltak krenker menneskerettigheter, personlig frihet og verdighet.
• Blant forslagene i IHR er et tillegg om helseprodukter og metoder. Nye definisjoner inkluderer blant annet «celle- og genbaserte terapier og deres komponenter, materialer og deler».
• Dreining i ordlyd og tolkning gjør at den vanlige fristen på fire måneder for innsyn i de endelige forslagene ikke ser ut til å overholdes. (WHO | WGIHR)
  – Det kan bety at vi først får fullt innsyn en dag eller to før endringene kan signeres i mai 2024. I et i demokratisk perspektiv er det veldig kort tid.
• World Health Assembly (WHA) er møtet der alle medlemslandene i WHO blant annet vedtar endringer i i IHR. Når WHA har vedtatt endringene i IHR, kan Norge kun unngå å bli bundet hvis Helse- og omsorgsdepartementet melder til WHO om dette innen 10 måneder etter vedtagelse.
• Definisjonen på «folkehelsekrise av internasjonal betydning» kan erklæres alene av WHOs generaldirektør.
  – Uten at han er bundet av faglige råd og innspill fra medlemsland og andre aktører.
• Ifølge WHOs konstitusjon artikkel 19, jamfør artikkel 21 og 22, kan WHO fatte vedtak med to tredjedels flertall. (

Bli litt klokere med Hemalipodden! Kanskje litt gladere også? Du finner alle episodene på vår hjemmeside.